Web Analytics
Hopp til innhold

Blogg

Arv og testamente er forhold som er regulert av arveloven. Juridisk bindende dokumenter vil gjerne inneholde en rekke begreper med et veldig spesifisert innhold for å unngå at det kan oppstå uenighet om hva som er ment. Slike tekster er ofte vanskelig tilgjengelige for folk som normalt ikke bruker juridisk språk. Det kan derfor være ønskelig å gi en oversikt over de mest vanlige ord og uttrykk som nyttes i forbindelse med arv og testamente. 

Når noen overtar formue etter en som er død, kaller vi det arv. Dette kan enten skje i henhold til lov og/eller testamente.

Les også: Arv, arveloven og testament

Arveloven

Norsk arverett regulerer arv i Norge. Slike spørsmål reguleres i hovedsak av arveloven. Juridisk må det ses i tilknytning til loven om skifte. Feltet grenser opp mot familieretten, og selvfølgelig ekteskapsloven. Arveloven sier noe om hva som skal skje med en persons formue etter at han eller hun er død, dersom det ikke foreligger et testamente. Loven inneholder dessuten regler som regulerer hva som kan testamenteres. Når ikke annet er bestemt går testamente foran loven.

Arvelovens arverekkefølge er delt i tre klasser:

  • Arveklasse 1 er avdødes livsarvinger som er avdødes barn eller deres barn
  • Arveklasse 2 er foreldrene til avdøde eller avdøde sine søsken, eller deres barn
  • Arveklasse 3 er avdødes besteforeldre eller besteforeldrenes barn

Det er viktig å merke seg at hvis en i denne sammenhengen er gift, og det bare finnes slektninger av tredje arvegangsklasse, så arver ektefelle alt. Finnes det bare slektninger av andre arvegangsklasse, da arver ektefellen bare halvparten av formuen. Finnes det slektninger av første arvegangsklasse, arver ektefellen en fjerdedel.

Livsarvingene

Livsarvinger har vanligvis krav på å arve 2/3 av det man etterlater seg, begrenset til kr 1 million kroner til hvert barn eller barns barn. Dette kalles pliktdelen.

Eventuelle ektefelle har også har krav på arv. Dette kalles ektefellens minstearv. Denne går foran livsarvingenes pliktdel. Slektsarv er arv etter arveloven.

Et testament er et dokument som inneholder en fortegnelse av hva man vil skal skje med ens eiendeler etter at man er død. Gjennom testamentet kan man innenfor lovens begrensninger bestemme at de legale arvereglene skal fravikes.

Den som har skrevet et testament kalles en testator. Alle som har fylt 18 år kan skrive testamente, men personen må være tilregnelig for at testamentet skal være gyldig.

Se flere begrep tilknyttet arv og testament her.

Et testamente er et juridisk dokument som må oppfylle visse krav for å være gyldig. Det skal nødtestamentefor det første være skriftlig. I tillegg til at testator må være over 18 år og tilregnelig. Det innebærer blant annet at testator ikke skal være sterkt påvirket av alkohol eller andre rusmidler når testamente skrives.

Et vanlig testamente skal være bevitnet av minst to personer som bekrefter at kravene er oppfylt. De skal ikke være nevnt i testamente. De trenger ikke kjenne innholdet i dokumentet, men de skal vite at de bevitner et testament. Testamente bør også være datert.

Les også: Nødtestament og oppbevaring av testament

Arveloven

Under ekstraordinære forhold kan det være umulig å oppfylle alle disse kravene. Arvelovens paragraf 51 åpner for såkalte ekstraordinære testamentformer. Formkravene til testamente kan bare fravikes dersom det foreligger brå og farlig sykdom eller en akutt nødsituasjon skulle oppstå. Situasjonen må da være slik at testator hverken har mulighet eller tid til å opprette vanlig testament i før døden inntreffer. Dersom testator ønsker å endre sin siste vilje rett før døden inntreffer, er det uten betydning om det er skrevet testament tidligere.

Det er to slike typer testamenter. Det ene er muntlig testament for to vitner. Nødtestament som gjøres muntlig skal gjøres for to vitner som er til stede sammen samtidig og som testator har godtatt. Når det vedtas gjennom et muntlig nødtestament, skal vitnene skrive ned testators siste ønsker så snart som mulig, sammen med omstendighetene som var til hinder for å gjøre testamentet på vanlig måte.

Skriftlig testament uten vitner

Det andre er skriftlig testament uten vitner. Dersom testator er alene i en krisesituasjon kan han skrive ned sin siste vilje på et dokument som han underskriver.

Det er likevel forskjellige krav for å kunne bruke noen av disse mulighetene. Det innebærer at det er sjelden at noen oppretter et gyldig nødtestament. Høyesteretts har for eksempel behandlet en situasjon hvor en person begår selvmord og hvor avskjedsbrevet også inneholdt et ubevitnet testamente. Høyesteretts flertall godkjente ikke dette som et gyldig nødtestamente. Kulinarisk Forum.

For begge typer nødtestamenter, vil testamentene ikke være gyldige dersom testator i løpet av tre måneder etter oppretting av nødtestament har hatt anledning til å gjøre testament på vanlig måte.

Les også: Arv, arveloven og testament

Når en ektefelle dør, må lengstlevende ektefelle ta stilling til om de vil foreta arveoppgjøret etter ektefellen med én gang. Det er vanlig at de fleste ektefeller har felleseie. Når en av dem dør, opphører regelen. Da skal felleseiet deles, slik at den gjenlevende får sin del og de andre arvingene etter avdøde får sin. En slik deling, som kalles å skifte boet, kan være en stor økonomisk og personlig belastning. 

Den lengstlevende har derfor muligheten til å velge å utsette arveoppgjøret. Det som kalles å sitte i uskiftet bo. Uskifte betyr at skiftet etter den avdøde helt eller delvis utsettes og at den gjenværende får full disposisjonsrett over eiendelene og midlene som overtas i uskifte.

Les også: Arv, arveloven og testament

Hvis avdøde ikke hadde særskilte livsarvinger

Hvis avdøde ikke hadde særskilte livsarvinger, altså barn fra tidligere ekteskap eller forhold, kan lengstlevende velge å sitte i uskifte uten at det kreves samtykke fra medarvingene. Dersom avdøde har særkullsbarn, kan ikke den som lever overta boet uskiftet uten at særkullsbarna er enige.

Hvis særkullsbarna krever skifte, eller dersom lengstlevende ikke ønsker å sitte i uskiftet bo med særkullsbarna, kan lengstlevende skifte med særkullsbarna. På den måten kan lengstlevende velge å bli sittende i uskiftet bo bare med fellesbarn.

Hvis man overtar boet uskiftet

Hvis man overtar boet uskiftet, overtar man også ansvaret for avdødes gjeld. Dette betyr at det ikke vil være gunstig å sitte i uskiftet bo dersom det er mer gjeld enn eiendeler i boet. Hvis man ikke har oversikt over avdødes gjeld, kan man be retten om å utstede såkalt ”preklusivt proklama”. Det betyr at kreditorene oppfordres til å sende inn krav innen en gitt tidsfrist. Krav som ikke meldes innen fristen bortfaller med unntak for blant annet pantesikrede krav og skattekrav.

I noen tilfeller blir den gjenlevende ektefelle enearving til alt som avdøde etterlater seg. Dette gjelder når avdødes formue ikke overstiger den lovfestede minstearven for ektefeller, eller når avdøde ikke etterlater seg verken livsarvinger, foreldre eller etterkommere av foreldre eller har innsatt andre arvinger i testamente. For eksempel en bakerovn. I tilfeller hvor lengstlevende ektefelle blir enearving til det avdøde etterlater seg, bør det skiftes umiddelbart.

Dødsfallet medfører at den gjenlevende får utbetalt et forsikringsbeløp. Dersom lengstlevende velger å skifte umiddelbart, får lengstlevende holde forsikringsmidlene utenfor oppgjøret. Hvis lengstlevende i stedet velger å sitte i uskiftet bo, går forsikringsbeløpene inn i boet. Hvis den som lever senere skal skifte med arvingene, vil beløpet som skal betales til arvingene bli høyere.

Les mer om uskiftet og skiftet bo her.

Livsarvinger vil si barna til arvelateren. Dette gjelder også adopterte barn. Hvis en livsarving dør, vil arven gå videre til denne personens andre barn. Livsarvingene skiller seg fra andre arvinger ved at de har krav på såkalt pliktdelsarv. Regelen om at enkelte av avdødes pårørende har krav på pliktdelsarv har lange tradisjoner. Hensikten med pliktdelsarv er å sikre forutsigbarhet for avdødes nærstående. 

Uavhengig av antall arvinger er dette to tredjedeler av arvelaters netto formue. Det vil si at arvelateren ikke ved testament kan frata arvingen hele arveretten. Dersom et testamente ikke respekterer pliktdelen, kan livsarvingene bestride gyldigheten av det. Testamentet vil i disse tilfellene bli få en mindre rang, dersom ikke denne fasen er overholdt.

Selv om dette skulle være tilfelle, er ingen ting i veien for at arvingene aksepterer et slikt testament, dersom det er dette de selv ønsker. Livsarvinger over 18 år kan også forhånds godkjenne et testament selv om det ikke overholder kravet om pliktdelen. I slike tilfeller bør de sørge for en påtegning på testamentet hvor godkjennelsen klart fremgår.

Les også: Arv, arveloven og testament

Livsarvingene har krav på pliktdelsarv

Livsarvingene har krav på pliktdelsarv fra begge foreldre. Forordningen om pliktdelsarv begrenser altså testators mulighet til å opprette et testament akkurat som han eller hun vil. Pliktdelen kan imidlertid begrenses til en mill. kroner for hvert barn. Dette må i så fall gjøres eksplisitt i testamente. Det betyr at pliktdelsreglene ikke legger noen spesielle begrensninger på arvelaterens ønske om å benytte seg av sin arv som de vil, dersom det foreligger en stor formue.

Dersom arvelater har livsarvinger, har hans eller hennes ektefelle likevel krav på en minstearv på en fjerdedel av arvelaters formue, eller minst 4 ganger folketrygdens grunnbeløp på tidspunktet for dødsfallet. Ektefellens minstearv har vanligvis prioritet før livsarvingenes pliktdelsarv. Man skal ikke vitse og drive humor om arv. Om arvelateren har veldig liten formue fra før, kan det medføre at pliktdelsarven blir redusert eller bortfaller i sin helhet.

Hovedregelen er at man ikke kan gjøres arveløs

Hovedregelen er at man ikke kan gjøre livsarvinger arveløse. Man kan for eksempel ikke uten videre gi gaver som kan oppfattes som forskudd på arv til en av arvingene med den hensikt å gjøre en eller flere arveløse. Etter arvelovens § 19 kan ikke gjenlevende gi bort fast eiendom eller andre gaver som står i misforhold til formuen i boet. Dersom hele arven er borte, er dette åpenbart i misforhold i forhold til reglene. Eneste sikre måten å redusere arven på er å bruke opp formuen mens en lever.