Web Analytics
Hopp til innhold

Livsdisposisjoner og dødsdisposisjoner

Arvelovens regler gjelder i utgangspunktet kun når en person er avgått med døden. Denne personen står fritt til å gi bort hele formuen sin, så lenge han eller hun er i live. Man kaller det en livsdisposisjon dersom slike disposisjoner gjøres mens giveren lever, og det samtidig er slik at disposisjonen oppfylles før vedkommende dør (det som gis bort, gis bort mens giveren er i live).

Gaver som gis ved dødsleiet, eller gaver som ikke skal oppfylles før etter at giveren er død, kalles en dødsdisposisjon. Definisjonen her inkluderer at gaveoverføringen ikke har noen relevans for giveren mens han eller hun er i live.

Dødsdisposisjoner skal inn i testament

Dødsdisposisjoner vil kun være gyldig dersom de foretas i et testament. Herunder kommer formkravene inn og arvelovens øvrige begrensninger. Man kan for eksempel ikke foreta dødsdisposisjoner som strider mot livsarvingers rett til pliktdelsarv på 2/3 av avdødes formue.

Foreldre kan kun omgå disse kravene ved å foreta livsdisposisjoner, det vil si gi bort gaver før sin død, og før de eventuelt ligger på dødsleiet. Det er viktig å merke seg at gaven må få realitet mens giveren fortsatt lever.

Uklarhet om disposisjoner

Gir man for eksempel bort en bil, men der mottakeren ikke har noen reell tilgang til bruk av bilen før etter giverens død, vil det være vanskelig å sannsynliggjøre at dette var en livsdisposisjon. Dersom giveren også betaler årsavgift for bilen, forsikring og lignende, vil det være ytterligere vanskeligere å definere dette som en gave som ble gitt mens giveren levde.

Lån til barn som ikke er innfridd før foreldres død, er et annet typisk eksempel på situasjoner der det kan oppstå uenighet blant de etterlatte. For de andre livsarvingene, vil det bli vanskelig å påvise at dette var et lån, fremfor en gave. Det er svært mange tvistesaker som omhandler disposisjoner som dette, som også havner i rettsapparatet. De fleste sakene som gir rettsvirkning, dreier seg om tidspunkt for når gaven ble gitt, og om det således skal defineres som en livs- eller dødsdisposisjon.

Livsdisposisjoner bør derfor kunne dokumenteres så langt det lar seg gjøre. Det anbefales at man bruker advokat eller en juridisk kyndig person, og får hjelp til å utforme gavebrev og kontrakter som dokumenterer livsdisposisjoner.